Jeg kom akkurat et halvt minutt for seint til Bryne kirke. Idet jeg smøyg meg gjennom den doble døra inn i kirkerommet ble jeg helt satt ut. Den siste lørdagen i november sang mannskoret Frimann, tradisjonen tro, på festen etter julemessa. En av sangene var med Tobias Skrettings tekst: «Eit ljos frå det høge gjestar verda som morgonsola på ein mørklagt veg». Tretti sangere, to elgitarer og tre trekkspill fikk dette «ljoset som skin i mørket», til å skinne over alle oss som var samlet. Og mørket har ikke overvunnet det!
La oss tenke på lys denne juledagen i pandemiens tid. La oss snakke om han som er menneskenes lys.
Det å snakke om lys kan lett kritiseres for å være naivt, det blir noe overfladisk, lys som symbol er vel altfor allment? Kritiske røster fra ulike grupper sier av og til: «Se hvordan folk strømmer til kirkerom når krisen rammer, for å tenne lys». Til kritiske røster fra ulike hold svarer jeg: «Ja visst – folk skal få bruke kirka for alt den er verd, særlig når krisen rammer!» Kanskje er det fellesskapet i sorg som viser folkekirkas sanneste ansikt? Ingen gransker hjerter og nyrer, vi bare er i samme rom, eller i samme båt, om du vil, slik kirkeskipet har seilt gjennom århundrene på opprørt hav.
Vi kan si mye om lys med religiøs og kristen tyngde. Treenigheten forkynner seg selv gjennom «lys-bilder». Skaperens befaling i begynnelsen var: «Bli lys!» Jesus omtalte seg selv som verdens lys, og i pinsen ble helligånden sett som ildtunger over apostlene. Ved den samme energien fra Jesus er vi verdens lys. Det lyset som forandrer verden og frelser oss er alltid konkret, knyttet til enkeltmennesker og virkelige liv. Vi kan ikke være lys i verden før vi ser at det er hans lys som skinner i øynene på våre medmennesker, både hos de vi kjenner og i øynene til den fremmede.
Gutten heter Isak. Han vantrivs på skolen, men han kan eller vil ikke fortelle nærmere om hvorfor, når foreldrene spør. Han er bare så fryktelig aleine. Hvert friminutt kjennes milelangt der han står utenfor alt som skjer. Enkelte ganger blir han sett og erta. De har laget julekrybbe i formingstimen. Isak gjorde seg spesielt flid med Maria. Limer hodet hennes på litt på skrå, sånn at hun ser ned på Jesusbarnet. Litt på løye hvisker han en bønn ned i krybben: «Jesus, jeg trenger en venn». Han pakker dem inn og trer figurene forsiktig ned i skolesekken. På hjemvegen sparker han en kongle framfor seg. Plutselig suser en kongle til, forbi hans. En gutt han ikke kjenner springer etter og dytter Isaks kongle videre. Isak tar utfordringen og sender den andres minst ti meter videre. Annenhver gang sparker de hverandres kongler stadig videre uten å veksle ord. Isak stopper utenfor porten hjemme. Den andre er langt forbi, snur seg og roper: «Ses i morgen da». Isak kommer inn døra hjemme med smil i ansiktet. Han tar Maria forsiktig ut av sekken og stiller Josef og krybben med ved siden av. Takk, lille Jesus!
Guttestemme synger: Jesus, Guds sønn, du lys i mitt indre, la ikke mørket få tale til min sjel!
Mamma heter Tone. Hun står med hendene langs siden og puster dypt. Hun er så sliten. Endelig får hun litt aleine-tid. Hva gjør hun med det? Bruker hun den til å rydde og «shine» litt hjemme? Hun blir stående å tenke. Hva var det som var annerledes med Isak da han kom hjem? Han sa to ganger, tydelig og litt strengt, at julekrybben han hadde med fra skolen, måtte stå framme, nå, selv om det bare var november. Seinere skulle han gi den til bestefar. De har vært bekymret for Isak. Han har morgener der han ikke vil gå på skolen. Den hellige familie troner midt på det lange skapet i spisestua. Nå ser hun at det bildet de kjøpte sammen med møblene, det som alltid har hengt der fordi fargene passet, det er blitt en nattehimmel over Betlehem. Og mønsteret, hvorfor har hun ikke sett det før? Det er jo en slags stjerneskinn som peker rett mot krybben. Men stjernen er formet som et kors. «Fra krybben til korset» - Tone nynner mens hun plukker opp tre legoklosser og en kjeksbit fra gulvet. Nå vet hun hva som var annerledes. Isak smilte. Takk, lille Jesus, for lyset i Isaks øyne!
Damestemme synger: Jesus, Guds sønn, du lys i mitt indre, la ikke mørket få tale til min sjel!
Bestefar heter Karl. Han er gjest hos Tone på julaften. Annethvert år hos datter og sønn. Karl er aleine. Han syns jul er oppskrytt og tungt. Nå er kveldens ritual kommet til utdeling av pakker. Isak får som yngstemann hente fram den første pakken under treet. Gutten prøver å skjule et smil når han leser på kortet: «Til bestefar». Han overrekker gaven med synlig stolthet. Karl merker seg at det er viktigere for Isak å gi bort enn å finne en pakke til seg selv. Et godt tegn. Med litt hjelp får han viklet papiret av. Oppi en tom makaroni-eske ligger tre figurer fra en formingstime anno 2021. Karl rekker fram hånda mot Isak for å si takk. Isak griper hånda og nytter sjansen til å krype helt opp på fanget: «Josef har skjegg, sånn som deg, ser du?» Karl ser og kjenner at det kan bli fint å ta Isak med til høvelbenken og ordne til ei fjøl som julekrybba kan stå oppå. Takk lille Jesus, for alt som er ekte og godt.
Mannsstemme synger: Jesus, Guds sønn, du lys i mitt indre, la ikke mørket få tale til min sjel!
Et mannskor synger om «ljos frå det høge», begynnelsen på et mulig vennskap, et hverdagslig pusterom med stjerne-kors, en prioritert bestefar, alt dette er lys som skinner for menneskene. Og mørket har ikke overvunnet lyset. Ja, det er enkelt! Og vi er kanskje naive, vi som tror på kraften i Jesus-lyset. Mørket er så påtrengende og forkynner seg selv i alle kanaler: Urettferdig vaksinefordeling, endringer i en skjør militær maktbalanse, et utslitt helsevesen, bydeler med dårlige levekår, flukten inn i rus, ensomhet og skolelærere som ikke ser. Hva er din eller dine nærmeste sin smerte? Hvor eller fra hvem henter du lys?
Lucia-konserten her i en dunkelt opplyst Petri-kirke utfordret oss med en sang av Eyvind Skeie: «Våkn opp, vær glad for lysets makt har atter seiret i sin prakt. Stå opp, gå ut i dagens gry, og spre ditt lys i bygd og by!»
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet
Alle synger: Jesus Guds sønn, du lys i mitt indre, la ikke mørket få tale til min sjel!